Speidere, foreldre og risiko.

I helgen har jeg vært og holdt lederkurs for ledere i Frelsesarmeens speidere. Når mange speiderledere samles snakkes det ofte om erfaringer fra turer og møter man har vært med på. En del av samtalene dreide seg om hva som ble ansett av foreldre som "trygge" aktiviteter.

Støtabsorberende matter har forlengst inntatt landets lekeplasser, slik at ingen barn kan falle å slå seg. Men hvordan er dette forenelig med en organisasjon som i stor grad baserer seg på aktiviteter som bål, spikking, kanopadling, og barn alene på tur i skog og mark. Jeg har ikke tall på hvor mange kutt og brannskader jeg har behandlet de siste ti årene mine som speiderleder, men i samtlige tilfeller har kaldt vann eller plaster vært mer enn tilstrekkelig, og ingen har så langt får varige men.

Som leder i speiderbevegelsen har de fleste av oss truffet på overbeskyttende foreldre som ikke lar barna slippe til i frykt for at skader skal oppstå. I en ny speidergruppe som ble startet opp var en av de nye speiderlederne en mor som fortalte at hun ikke lot sin sønn i skolealder bruke kniv, ikke en gang under oppsyn på kjøkkenet hjemme. Ett år senere beklaget den samme lederen seg over foreldre som var bekymret for at speidere fikk bruke kniv selv. Ett år som speiderleder hadde endret hennes syn på hvilken risiko en kan tillate.

Et annet eksempel på aktiviteter foreldre er skeptisk til er patruljehaiken. Da går en speiderpatrulje
(alder 11 til 16 år) på overnattingstur alene. Turen er både planlagt og gjennomført av patruljene. Mange foreldre ønsker ikke at speiderne skal delta på slike haiker, av frykt for at barna skal gå seg vill. Det de ikke alltid får med seg er hva risikoen ved å gå seg vill er. For i seg selv er det ikke det som er farlig. I planleggingen er dette noe patruljene (noen ganger med assistanse fra leder) tar høyde for. Slik at når de går seg vill vet de hva de skal gjøre, slik at de ikke blir sittende fast.

Speiderbevegelsen er fremdeles, heldigvis, i stor grad preget av leder som kan vurdere risiko på en fornuftig måte, og de eliminerer ikke alle aktiviteter der sannsynligheten tilsier at noe uheldig kan skje. I stedet tar man forhåndsregler og har nødvendig utstyr til å håndtere de situasjoner som kan oppstå. På den måten får speiderne erfaring, lærer seg å bruke utstyr riktig og forstår konsekvensene ved å ikke ha respekt for den risikoen en aktivitet har.

Speiderbevegelsen har som mål "å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste barn, unge og voksne." Dette kan ikke gjøres uten å gi barna ansvar og akseptere den risikoen dette innebærer. Men samtidig må vi også gi dem de nødvendige verktøy til å håndtere de situasjoner som kan oppstå.

"Learning by doing"

Er vi rasjonelle?

I økonomisk teori er en underliggende antagelse ofte at en beslutningstaker er rasjonell og ønsker å maksimere egen nytte. Denne antagelsen innebærer at vi i hver beslutning vi tar vurderer forventet nytte ved de ulike alternativer og velger det som gir størst nytte. Med utgangspunkt i dette vil man fatte alle beslutninger i to steg det først vurdere verdien ved de ulike utfallene og deretter velge det utfallet med størst nytte.  

Verdi kan imidlertid vurderes ulikt, emosjoner, ulike tidsperspektiv og moral vil for de fleste av oss spille inn i større eller mindre grad. Disse faktorene sammen med begrenset kognitiv kapasitet og ukomplett informasjon gjør at vi som individer ikke alltid tar rasjonelle beslutninger. 

Bilde hentet fra liberalismen.no 

De vurderingene som ligger til grunn for  en god rasjonell beslutning er tid krevende. Dersom vi skulle gjøre slike vurderinger for alle enkle beslutninger i hverdagen ville dette tatt opp en betydelig mengde av vår kognetive kapasitet. Dette hadde gjort at vi hadde brukt unødig mye tid på å fatte lite viktige beslutninger og derfor ikke vært i stand til å bruke tid på de beslutningene som virkelig krever oppmerksomhet. 

Bildet hentet fra ivonechovski.wordpress.com

To - prosess teori

De fleste dagligdagse beslutninger gjøres på autopilot,  i to prosess teori kalles dette for system 1 tenkning. På kjente eller ubetydelige beslutninger gir denne type tenkning gode nok vurderinger til å ta rett beslutning. På mer krevende oppgaver vil imidlertid vi forenkle problemstillingen slik at man risikerer at resultatet gjerne blir feil eller dårligere. System 2 tenkning er mye tregere form for tenkning. Den er bevist, kalkulerende og analytisk.

For å illustrere forskjellen på system 1 og system 2 tenkning vil jeg bruke et eksempel.som de fleste av oss kan relatere til. Velge hvor man skal sitte, for de fleste av oss er dette noe som skjer på autopilot, eller gjennom system 1 tenkning. Dette er ikke en viktig beslutning og dersom man velger "feil" vil dette ikke få alvorlige konsekvenser. For de som har sett Big at  Bang Theory vet at i denne serien er det en bevist og kalkulerende prosess som fører til at Sheldon velger sin plass.

Bildet hentet fra flamingpatronus.wordpress.com

 System 2 tenkning fører gjerne til et mer rasjonelle beslutningsprosesser enn system 1 tenkning. Dette betyr ikke at man skal strebe etter å være Sheldon Cooper i alle beslutninger vi tar, Det er imidlertid viktig å være bevist på forskjellen mlellom disse to formene for tenkning. da kan vi bruke system 1 tenkning på kjente og uviktige problemstillinger og system 2 tenkning på mer krevende problemstillinger der ren feilbeslutning gir alvorlige(gjerne negativer) konsekvenser. Ved å være bevist på de ulike formene for tenkning er det kanskje lettere å ta seg tid til system 2 tenkning når situasjonen krever det.

Hvordan vurderer vi risiko?

Risiko er noe vi alle har et forhold til i daglig livet vårt. Vi tar stadig stilling til ulike risikoer gjennom våre handlinger. Men hvordan vurderer vi risiko i de ulike situasjonene vi kommer opp i og er våre vurderinger av risiko riktige?

Som speiderleder og ledertrener er risikovurdering noe vi har stort fokus på, og da spesielt i planleggingsfasen. Vi ser da på mulige uheldige utfall og gjør en subjektiv vurdering av hvorvidt risikoener akseptabel baser på sannsynligheten for og konsekvensen av utfallet. Basert på denne vurderingen vurderes tiltak for å redusere sannsynlingheten eller konsekvensen. 

I dagliglivet vårt er vi ikke alltid like flinke til å gjøre disse vurderingene. Når jeg er ute å gå eller kjører om kvelden ser jeg flere som er ute å går tur uten refleks på seg selv, hunden eller ungene. Den potensielle konsekvensen av dette er fatal, så hvorfor ta risikoe når tiltaket for å redusere risikoen er så enkelt?

Subjektiv risiko kjennetegnes gjennom følgende dimensjoner: grufull/fatal og ny/ukjent. Det viser deg at de fleste av oss systematisk undervuderer egen risiko. Det betyr at selv om vi vet at det er en risiko ved å gå ute om kvelden uten refleks vurderer vi risikoen som lavere for  en selv enn for andre. 

Beslutninger

Hva er en beslutning?

Det å ta en beslutning innebærer å ta et valg mellom to eller flere ulike alternativ. Det å ta en beslutning er ikke det samme som å gjøre en bedømmelse. Når vi bedømmer noe vurderer vi noe med utgangspunkt i egen kunnskap, men uten å nødvendigvis direkte sammenligne det med noe annet. En bedømmelse av de ulike alternativer i en beslutning kan ofte ligge til grunn for selve beslutningen, noe som også gjør begrepene vanskelig å skille.

De fleste av oss fatter beslutninger hver eneste dag, noen mindre viktige enn andre. Noen beslutninger kan ha stor betydning. Et eksempel på dette kan være valg av utdannelse, der man har mange muligheter, men gjennom å velge en ting velger man bort mange andre alternativer.

Bilde hentet fra utdanning.no

Hvordan bestestemme seg?

En viktig del av å fatte en beslutning er at man må forstå situasjonen beslutningen fattes i. Ved å se på mulige resultater av de ulike handlingsalternativene, og sannsynligheten for at hvert av disse resultatene inntreffer, kan man velge det alternative som gir det gunstigste utfallet.

For å lettere synliggjøre og dermed lettere fatte en beslutning kan man tegne et beslutningstre, som illustrerer de ulike utfallene og sannsynligheten for disse. Det er imidlertid ikke alltid mulig å forutse hva resultatet av en beslutning er, eller hva som er sannsynligheten for dette utfallet inntreffer. Et eksempel på dette kan være at der for en  18 åring vil være vanskelig å predikere om en kommer til å trives innen et bestemt fagfelt. Det å vurdere sannsynlighet for at en vil trives i en jobb en har begrenset kjennskap er ikke lett. Verdien av utdannelsen eller jobben kan også endre seg over tid. Livssituasjonen kan i forbindelse med studieløpet forandre seg, fra å status og penger til andre verdier. 

Til tross for at vi alle fatter mange beslutninger i løpet av en dag, betyr ikke det at vi fatter de beste eller riktige beslutningene. Men kan vi vite om vi har fattet en god beslutning? Og er det mulig å lære seg å ta bedre beslutninger?