Risiko er noe vi alle har et forhold til i daglig livet vårt. Vi tar stadig stilling til ulike risikoer gjennom våre handlinger. Men hvordan vurderer vi risiko i de ulike situasjonene vi kommer opp i og er våre vurderinger av risiko riktige?
Som speiderleder og ledertrener er risikovurdering noe vi har stort fokus på, og da spesielt i planleggingsfasen. Vi ser da på mulige uheldige utfall og gjør en subjektiv vurdering av hvorvidt risikoener akseptabel baser på sannsynligheten for og konsekvensen av utfallet. Basert på denne vurderingen vurderes tiltak for å redusere sannsynlingheten eller konsekvensen.
I dagliglivet vårt er vi ikke alltid like flinke til å gjøre disse vurderingene. Når jeg er ute å gå eller kjører om kvelden ser jeg flere som er ute å går tur uten refleks på seg selv, hunden eller ungene. Den potensielle konsekvensen av dette er fatal, så hvorfor ta risikoe når tiltaket for å redusere risikoen er så enkelt?
Subjektiv risiko kjennetegnes gjennom følgende dimensjoner: grufull/fatal og ny/ukjent. Det viser deg at de fleste av oss systematisk undervuderer egen risiko. Det betyr at selv om vi vet at det er en risiko ved å gå ute om kvelden uten refleks vurderer vi risikoen som lavere for en selv enn for andre.
:)
SvarSlett